
Alt du bør vite om forkjøpsrett
Tenk deg at du vinner en budrunde, men likevel ikke får boligen. Det er bittert, og ofte skyldes det forkjøpsrett. Det er gull for deg som har forkjøpsrett, men utrolig kjedelig for deg som ikke visste om det før du la inn bud på boligen. I denne artikkelen får du en oversikt over alt du bør vite når det kommer til forkjøpsrett.
Hva er forkjøpsrett?
Forkjøpsrett betyr at en person har rett til å overta en eiendom på samme vilkår som den som egentlig vant budrunden. Dette skjer etter at en kjøpsavtale er inngått, men før salget gjennomføres. Det betyr at den med forkjøpsrett ikke trenger å delta i budrunden, men likevel kan overta boligen. Forkjøpsrett er vanligst i borettslag, men forekommer også i andre eieformer.
Skal du kjøpe bolig? Her finner du svar på alt du må vite om boligkjøp før du setter i gang boligprosessen.
Hva skal til for å få forkjøpsrett?
Det finnes to typer forkjøpsrett, og hva som kreves for å benytte seg av den, avhenger av hvilken type forkjøpsrett det er snakk om: forkjøpsrett gjennom boligbyggelag eller forkjøpsrett gjennom en privat avtale.
Forkjøpsrett gjennom boligbyggelag
For å få forkjøpsrett i et boligbyggelag må du:
- Være medlem i boligbyggelaget.
- Ha ansiennitet – altså jo lenger du har vært medlem desto lenger frem står du i køen.
- Du må også melde inn interesse innen fristen. Ofte er det kun noen få dager til å gi beskjed om at du ønsker å benytte deg av forkjøpsretten. Hvis du ikke melder fra innen fristen, mister du retten.
Merk: Borettslag som er tilknyttet et boligbyggelag må tilby forkjøpsrett til sine medlemmer. Men det finnes også mange borettslag som ikke er tilknyttet slike ordninger, og som dermed ikke tilbyr forkjøpsrett.
Hvis det er flere med forkjøpsrett som konkurrerer om samme bolig, er det ofte den med lengst ansiennitet som får forkjøpsretten.
Privat avtale (f.eks. eiendom, aksjer eller arv)
For å få forkjøpsrett gjennom en privat avtale må det foreligge en skriftlig avtale om det i en kontrakt, vedtekter eller et sameie/aksjonæravtaledokument. Du må også være en av partene i avtalen, for eksempel medier, familiemedlemmer eller aksjonærer. I tillegg må du følge avtalte regler og frister.
Hvordan fungerer forkjøpsrett?
Forkjøpsrett kan brukes på to måter: forhåndsavklaring og fastprisavklaring.
Forhåndsavklaring
Her får personer med forkjøpsrett mulighet til å melde interesse før boligen er solgt. Det er ikke bindende å melde interesse. Etter budrunden kan den med lengst ansiennitet overta boligen til samme pris og vilkår som budvinneren eller takke nei.
Fastprisavklaring
Forkjøpsretten skjer etter at selger har akseptert budet. Det gjør at den med forkjøpsrett kan tre inn i kjøpet på samme vilkår. Å takke ja er bindende, og dersom flere melder seg, får den med høyest ansiennitet boligen.
Ved forhåndsavklaring er det ikke krav om dokumentasjon, siden det ikke er bindende å melde interesse. Ved fastprisavklaring må du derimot dokumentere finansieringen innen fristen, ellers mister du forkjøpsretten.
Hvordan bruke forkjøpsretten?
- Bli medlem i boligbyggelaget og sjekk ansienniteten din.
- Finn boliger som utlyses med forkjøpsrett.
- Meld forkjøpsrett innen fristen.
- Dokumenter finansiering (gjelder kun ved fastprisavklaring).
- Vent på tildeling – den med lengst ansiennitet får tilbudet.
- Takke ja eller nei til å overta boligen på samme vilkår som budvinneren.
Viktig å vite om forkjøpsrett
Her er en liste som er nyttig for deg som ønsker å kjøpe bolig med forkjøpsrett:
- Meld deg tidlig inn i et boligbyggelag.
- Følg med på frister.
- Du kan ikke forhandle, men du må akseptere boligen på samme vilkår som budvinner.
- Forkjøpsrett gjelder ikke for alle boliger – dette er spesifisert i hver enkelt salgsoppgave.
Lurer du på noe?
Forkjøpsrett kan være et verdifullt fortrinn for deg i boligmarkedet, og det er viktig å kjenne til hvilke regler og frister som gjelder. Er du usikker på hvordan du skal gå frem, eller har noen spørsmål? Ta gjerne kontakt med oss her! Vi hjelper deg gjerne med å oppfylle boligdrømmen.