Borettslag vs sameie – hva er forskjellen?
Tenker du å kjøpe bolig og lurer på hva forskjellen på borettslag og sameie er? Selv om begge er former for fellesskap hvor flere personer eier boliger i samme bygg eller område, er det viktige forskjeller mellom dem. I denne artikkelen forklarer vi hva et borettslag og et sameie er, samt hvilke forskjeller du må være oppmerksom på.
Hva er et borettslag?
Et borettslag er en boligform der beboerne eier en andel i borettslaget, men ikke selve boligen. Dette kalles for en andelsbolig, og andelseiere har bruksrett til sin egen bolig – men selve bygget og eiendommen eies av borettslaget. Utover borettslagsloven reguleres borettslaget av egne vedtekter og bestemmelser.
Hva er et sameie?
I et sameie eier hver boligeier en fysisk del av eiendommen, som en leilighet eller et rekkehus, samt en andel av fellesarealene. Slike boenheter refereres ofte til som selveierbolig eller eierseksjon. I et sameie har ofte eier større selvstendighet sammenlignet med borettslag, men må fortsatt forholde seg til sameiets vedtekter og beslutninger fattet på årsmøter. Sameier er også regulert av eierseksjonsloven, som er ufravikelig.
Borettslag vs sameie: Hva er de viktigste forskjellene?
Det er mange likheter mellom borettslag og sameier, men den største og viktigste forskjellen mellom dem er eierform. I et borettslag eier du som nevnt en andel i borettslaget, og ikke selve boligen – mens i et sameie så eier du boligen samt en andel av fellesarealene. Andre forskjeller mellom eierformene er som regel en konsekvens av dette, som detaljeres i det enkelte borettslaget/sameiets vedtekter og bestemmelser.
Noen forskjeller man ofte ser er:
Regler for utleie
Borettslag kan ha strenge regler på plass hvor utleie må godkjennes av styret. Mens det i et sameie ofte er opp til den enkelte, så lenge man holder seg innenfor vedtekter og bestemmelser.
Borettslagets fellesgjeld
Borettslaget, som beboere kjøper andeler av, eier hele den fysiske eiendommen. Det betyr at borettslaget har anledning til å ta opp lån på hele eiendommen, og andelseierne får tildelt sin andel av dette lånet. Dette gjør at man får tilgang til finansiering uten å måtte søke om boliglån selv. Dersom man ønsker å redusere rentekostnadene, kan man betale ned sin andel – noe som kalles IN-ordning. Hvor mye et borettslag velger å låne, varierer, og påvirker dermed felleskostnadene.
Felleskostnader
Selv om det for begge eierformer er vanlig at driftskostnader og eventuell gjeld betales gjennom felleskostnader, ser man oftere borettslagsenheter med høyere felleskostnader. Dette skyldes at borettslaget kan ta opp lån som knytter seg til andelen, og kostnadene til nedbetaling og renter blir da en del av de månedlige fellesutgiftene. Dette gir ofte en lavere prisantydning, men husk at totalprisen likevel inkluderer andel av fellesgjeld.
Dokumentavgift
Ved kjøp av selveierbolig så må du som kjøper påberegne å betale dokumentavgiften på 2,5% av boligens salgsverdi. Dette behøver du ikke tenke på dersom du kjøper en andelsbolig.
Hvilken boligform passer best for deg?
Valget mellom borettslag og sameie avhenger av dine behov og ønsker, og som regel er det lite signifikante forskjeller så lenge sameiet eller borettslaget er veldrevet. En fordel med borettslag er at du slipper å betale dokumentavgift, mens sameie gir mer frihet og kontroll over egen bolig.